Kortfilmprogram med Syver Flem

Løa, laurdag 26. august klokka 19.00

Syver Flem frå Averøy viser to kortfilmer som han sjølv har skrive og regissert. Begge to er filma på Averøya.

«Ferdamann» er ein eksistensiell kunstfilm der ein mann gir frå seg alt han eig i bytte mot et kompass. Filma på svart/kvitt 16mm filmrullar.

«Brenn» er Syvers eksamensfilm frå Westerdals og handlar om tre unge gutar som må avgjere kor langt dei vil gå for å vinne tilbake ein bunker. I hovudrollene er averøyingene Julian Slatlem, Anders Rangøy og Andreas Heinonen. Filmen vart vist under Den Norske Filmfestivalen i Haugesund i 2021.

Filmskaperen vil sjølv introdusere filmane.

My Favorite War

Løa, fredag 25. august klokka 22.00

Ilze Burkovska Jacobsen (f. 1971) er dokumentarfilmregissør, har filmutdanninga si frå Lillehammer og har etablert seg i Noreg.

Ho vokste opp like ved havet i Latvia, som på den tida låg ved Sovjetunionens vestlege yttergrense. Men havet var likevel heilt utilgjengeleg: det var vakttårn, grensesoldatar og traktorar som harva opp sanda på strendene for å hindre alle fluktforsøk.

I dag er dei baltiske landa i EU og NATO og medlem av stort sett alle vestlege organisasjonar. Men arbeidet med å fordøye den vanskelege historia held fram. I 2018 viste kulturhelga det som framleis var det pågåande arbeidet med «My favourite war» – ein heilaftens animert dokumentarfilm om korleis det var å vekse opp i Sovjetunionen. No har vi gleda av å vise heile filmen.

Filmen er på norsk og engelsk, med norsk tekst.

Asko Künnap: Min indre skjergard

Meldingane om Min indre skjergard byrja å nå meg på slutten av 70-talet i førre tusenår: øyar med sine innvikla kystlinjer og sin natur, sitt dyre- og mineralrike, kanskje skapt i mitt medvit, kanskje i vårt kollektive medvit, dei viste seg i draumar, blanda seg med tremønstret på skapdøra, den avskalande målinga og solflekkane sine felleserklæringar på skurveggen, i muggsoppens sigersgang.

På 80-talet, under dei mest meiningslause timane på grunnskulen, byrja handa mi nesten heilt av seg sjølv å teikne elvedelta, arkitektur og teiknsystem frå Min indre skjergard. Prikkane voks til byar med gatenett og i ei bukt som knapt var breiare enn ei einaste rute i mattekladdeboka fanst eit heilt assorti av tapte sivilisasjonar.

Då eg studerte ved Statens kunstakademi i Oslo gav eg ved hjelp av kopimaskin ut diktsamlinga «Alfol» som mellom anna inneheld teksten «Utrøst» inspirert av norsk folkeminne, ein song om ei løyndomsfull undersjøisk øy der stormane får kronblada frå epleblomane til å stige opp til overflata. Sjølvsagt planta Utrøst seg også som ein del av Min indre skjergard.

I byrjinga av dette århundret, under høgare studium av varierande intensitet, oppstod den ærgjerrige planen å kartleggje Min indre skjergard. Det er berre å tilstå: det arbeidet pågår framleis. Som eit biprodukt av denne kartografien har det i perioden 2012 – 2023 oppstått ei rekke teikningar av landskap og arkitektur på øyane.

Nokre av bileta har det vore nødvendig å teikne fleire gonger, for det er ikkje alltid så enkelt å samle heile biletet i same univers eller drøymesjikt. Ei rekke på 16 bilete har det likevel gått i orden å samle her ved dette punktet i tid og rom og forme til ei utstilling.

Min indre skjergard Grafikk 2012–2023 Eit håplaust amøbeaktig forsøk på å skape ei oversikt over den grenselause skjergarden inne i meg sjølv. Blyant-, akvarellblyant- og penselteikningar, digital blyant, teikningskollasjar, overteikna digitale trykk. Delar bileta er tidlegare publisert i bøkene Kulelynet bankar når det kjem (estisk Näo Kirik 2019 og finsk , Enostone 2020).

Asko Künnap, våren 2023

Om kunstnaren

Asko Künnap (f. 1971)

Utdanning. Har studert ved Estlands kunstakademi og Statens kunstakademi i Oslo, mastergrad i industri- og miljødesign.

Arbeidserfaring. Har arbeidd som frilansillustratør og -designer, kreativ leiar i reklamebyråa ZOOM Ogilvy og Rakett.

Poesi. Har gitt ut åtte diktsamlingar, tre av desse er også utgitt i Finland. Dikta hans er omsett til engelsk, tysk, fransk, italiensk, ungarsk, russisk, slovensk, serbisk, rumensk, arabisk, nederlandsk, norsk, svensk og finsk.

Bøker. Har designa og illustrert bøker for forlag i Estland, Finland, Sverige og Noreg. Under varemerket Näo Kirik (The Face Church) har han vore forleggjar og formgivar for ei heil hylle full av estisk poesi.

Brettspel. Har tenkt ut, teikna og gitt ut ei rekke brettspel. Spelet Farlander vart i 2005 i Finland og 2006 i Sverige nominert til årets spel, Ussisõnad var i tre år på rad det bestseljande brettspelet i Estland.

Teikneseriar Har publisert teikneseriar i avisene Eesti Ekspress og Sirp og vinbladet Vine. Teiknar og skriv teikneseriane Romrottene for barnebladet Täheke. Rottene har nyleg også kome ut mellom to permar, i boka Rottenroll.

Separatutstillingar. Mot mørkret, Tartu og Tallinn 1998; Til forsvar for samantreff, Tallinn og Pärnu 1999; Dei beste hittil, Riia 2000; Testing av ord og bodskapar, Visby 2005 og Helsingfors 2006; Dine netter er talde, Tallinn og Tartu 2008; Eg har gått lei av meg sjølv, Tallinn 2018 og Tartu 2019, My Kingdom, Visby 2022.

Anerkjenning. Den estiske kulturkapitalens årspris 2003, det estiske nasjonalkulturfondets debutantpris 2003, litteraturtidsskriftet Loomings årspris 2016. Ein vegg full av diplomar for Estlands Vakraste Bok, Marknadsføringsbragden (EFFIE) og reklamekonkurransen Gullegget.

Disse malerier er til minne om …

Mine forfedre og formødre som levde ved havet, på havet, av havet.

Avhengige av godt sjøvær og god fangst for å få mat på bordet og mette munner satte fedre og brødre livet på spill, holdt kvinner og barn hjulene i gang på land. De bekymret seg, lengtet, ventet, hadde håp, bad til Gud og holdt sammen.

Minnene ligger i fortellingene, i historiene, i vår genetiske hukommelse. De har preget oss og gjort oss til de vi er, generasjon etter generasjon.

I takknemlighet og kjærlighet hilser jeg tilbake til mine besteforeldre Johan og Borghild, Ivar og Elvida, mine oldeforeldre Albert og Margrete, John og Berit, Peder og Mathea, Knut og Marit: de som levde ved havet, på havet og av havet.

Marit Rangøy Fladset, sommeren 2023


Om kunstnaren

Marit Rangøy Fladset (f. 1964) er født og oppvokst i Molde med foreldre og slekta forøvrig fra Averøya.

Jeg har tegnet og malt hele livet. Det har også i perioder vært svært mye smykkelaging og i de siste årene har glassovnen min gått utallige timer med engler, fisker, måser og krabber og annet som resultat – og noe av det er utstilt på Kulturhelga.

Utdanning

Jeg vil kalle meg selv typisk «selvlært», men av kunstrelatert utdanning har jeg hatt tegning, form og farge på videregående som bonusår etter det obligatoriske «gymnaset». Jeg tok ett år på formingslærerhøgskolen i Telemark, som forberedelse på en høyere kunstutdanning.

Dessverre gav ikke familiesituasjonen på den tiden mulighet til videre kunstutdanning, men jeg fikk mange kreative år i avis med annonse-utforming og tegning. Samtidig ble det tid til å holde på med kunsten på fritiden.

Senere ble det informatikk og logistikk, som var en tilgjengelig og «kortreist» utdanning. I løpet av de fem årene ble det ikke tid til mye kunst, men muligheten kom tilbake i livet mitt etter en alvorlig ulykke hvor jeg ble ufør. Jeg har siden kunnet «kunste» når helsen har tillatt det, noe som har gitt mye glede og mening i en tilværelse dominert av smerter og plager.

Utstillinger

Ett år på Alexandra hotell i Molde, flere ganger opp igjennom årene på kunstkafeen Fole Godt i Molde, på restaurant Piazere på Eide, glassfisker på Romsdalsmuseet og i Bud, enkeltarbeider utstilt i kunstforeningsregi. Flere bilder er oppkjøpt av hotell Seilet i Molde.

Siste store utstilling var fra oktober til juli 2023 i et leid lokale midt i Molde sentrum. Fra og med august har kunsten min vært å finne på Veiholmen i Smøla kommune. Der vil den være fram til neste sommer.

marit@fladset.com | 92441680

Noregs første fiskehelseteneste

Løa, laurdag 26. august klokka 14.30

I 1976 vart det slakta 1431 tonn oppdrettslaks i Noreg. I dag blir det slakta meir enn tusen gonger så mykje. Då Aud Skrudland i 1984 kom til Averøy var næringa framleis i støypeskeia, men den eventyrlege veksten var i gang og med den kom veksesmertene. Som nyutdanna veterinær oppvaksen på gard vart Aud landets første fiskedoktor i landets første fiskehelseteneste. Ja, du les riktig: fiskehelsetenesta i Averøy og Frei var den første i sitt slag.
I dag er Aud framleis brennande engasjert i fiskehelse, no som fagdirektør i Mattilsynet. På kulturhelga fortel ho om korleis det var å kome ung til Averøya og korleis det har vore å følge utviklinga i ein ny bransje frå lite pionersamvirke til eit stort kunnskapsmiljø som no er kjøpt opp av DNV.

Biletet:  Frå laboratoriet  i Kristvika, seinhausten 1984.  Foto: Roald Sevaldsen. Tidens Krav.

Tankar etter ei kulturhelg (2018)

TANKAR ETTER EI KULTURHELG
 
Så var det over for denne gong. Som koordinator og «festivalsjef» er eg både letta og svært, svært glad — både for kor godt alt dette gjekk, reint praktisk, og ikkje minst for kor mykje godt vi faktisk gjorde og opplevde saman.
 
Det har handla om kystkulturen, om det som er vår bakgrunn her ute i Rangøy-området. Vi har fått impulsar frå verda, frå litteraturen og historia — og vi har delt det som er her, det som er nært. Ofte har det handla om å minnast det som har vore.
 
Men ikkje minst har det handla om det som var her og no, det som er her og no. Den levande kulturen er det vi har saman, det er noko vi har heile tida, men av og til opplever sterkt. Det har i alle fall eg gjort no.
 
Eg vil igjen få takke så varmt alle dykk i og utanfor Velforeninga Havglimt som har støtta opp og gjort dette mogleg — ingen nemnt, ingen gløymt. Og til slutt vil eg få dele igjen eit dikt eg hadde gleda av å lese opp, først under litteraturarrangementet og så på turen til Sanden:
 
FLYTANDE LYS
 
Det fanst ei tid båtar kom heim. Rullande kom dei og fedrane hadde store støvlar. Framleis går berget bratt ned frå teppet av lyng og gult gras, ned svarte sleipa dit taren er som ein vaksen mann, uraka.
Med gamle dønningar i ryggen kom dei heim og under kaiene var ruren, vinkande englar som slitne mødrer i vatnet som flødde og fall. Og blikket leita og fann, fargerike kuler og flagg, blåser og nøter mot veggar og ein søt røyk av diesel. Det var framtid i dette som ikkje fanst, og framleis kjem floa inn, klår over taren som flytande lys,
mørkt lagra.
 
*
 
Takk til dykk alle!
 
Øyvind Rangøy