I 1040 kom det til konflikt mellom bøndene i Norge og den 16 år gamle kongen Magnus Olavsson. I de fem årene etter at Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson hadde hentet ham hjem fra eksil i Kyiv og gjort ham til konge, hadde han gått hardt frem mot farens tidligere fiender blant bøndene. Nå hadde de fått nok. De samlet seg i både lokale og regionale ting flere steder i landet, som i Gulating og i Frostating. De diskuterte hva de skulle gjøre, og de valgte seg talsmenn. Det fungerte ganske demokratisk. Nå samlet de seg som en hær av bønder; både fra nord og fra sør kom de til Langøysundet for å sette den unge kongen Magnus litt på plass. Han møtte de først med trusler, men etter hvert kom han til å lytte til bøndene. Det kom til et forlik – det som er kalt fór Langøysundforliket. Det første norske Storting! Etter tinget i Langøysundet fikk Magnus skrevet en ny lovbok for landet, som ble kalt for Grågås. Og Magnus fikk tilnavnet «den gode».
På fredag rett etter åpningen av kulturhelga vil kunstner Rolf Øidvin fortelje historien om Langøysundforliket. Rolf har også utstilling av egne bilder på «Løa».
Bevæpnet med omsorg, sunt bondevett og kjærlighet for sin mann Eilif – som stadig kom hjem svett og nedkjølt etter skogs- og gårdsarbeid, hentet Brit frem all sin kunnskap og utviklet en ullskjorte i en helt ny strikkemetode. Ved å kombinere luft med ren ull, sørget hun for at hennes kjære ektemann aldri frøs igjen.
Brit ga det pustende ullundertøyet navnet LANULLVA®. En forkortelse for lanolin, ull og varme.
Senere skulle hun vinne Reodor Felgen Pris for sin nyvinning. Et revolusjonerende strikkemønster som sørger for at ulla puster og isolerer. SINTEF testet senere ulltøyet og bekreftet Brit sin påstand – luft må inn i plagget, og sammen med ren ull vil dette opprettholde en naturlig varmebalanse.
I 2006 tok Brit sin datter Gunn Anne Vinje Lyngstad over driften som så det enorme behovet for varmeregulerende og funksjonelle ullplagg til bruk i hverdagen.
I dag har vi et stort utvalg av moderne og behagelige ullplagg strikket i den fineste merinoulla, fra nyfødt til voksen. Den originale og prisbelønte strikkemetoden har hele veien blitt ivaretatt for å gi deg den gode varmen. Uansett vær, årstid og aktivitet.
Midt på natta våkner en guttunge. Han våkner av en klang. Klangen er på vei ut av rommet.
To gode natboar frå Molde avsluttar første festivaldag med eit lydlandskap og poesistunt. Poet Endre Ruset og kunstnar Henrik Sæther serverer oss havpoesi med elektroniske lydbølger!
Men solen står opp. Som en radio av lys. Svermer i alt. Han følger musikken over tangentene til han blir musikk selv.
under Kulturhelga Halvglimt blir det internasjonalt litterært talkshow – hovudgjestene er Peter Munro frå USA/Alaska og Doris Kareva frå Estland. Samtalen med dei utanlandske gjestene skjer på engelsk.
PETER MUNRO (f.1957) voks opp ved den nordvestlege Stillehavskysten USA, for ein stor del i Sitka i Alaska. Landskapet og klimaet i Sitka liknar mykje på Noreg, med djupe fjordar og bratte fjell, lite folk og små byar – og sjølvsagt ein heilt del sitkagran saman med hemlokkfuru og gule sedertree.
I si yrkesaktive karriere – frå han var 18 til han vart 64 – dreiv Peter fiskeriforskning. Mellom 60 og 100 dagar i året var han på fiskarbåt, for det meste botntrålarar. Etter fullført utdanning som fiskerforskar var det først som 26-åring han fann ut at han eigentleg var poet:
Englane eg elskar kranglar om torskeslo og uer-ryggar, kjeklar om flyndreskallar, plukkar rein beina
Då var det for seint å bytte beite heilt –– fiskerikarriera var godt i gang. Men kvar dag stod han opp klokka halv fem for å få tid til å arbeide med dikta. Det er ei rutine han framleis held fast ved.
DORIS KAREVA (f 1958) er ein av Estlands mest folkekjære poetar. I tillegg til å skrive original poesi er ho omsetjar og redaktør for poesidelen av det litterære tidsskriftet Looming.
Doris var ein ivrig lesar som barn – særleg glad var ho i mytologi, der ho laga sitt eige system inspirert av både greske, romerske og norrøne myter. Sidan tidleg barndom har ho leitt etter dei mest presise orda for å utrykke det ho verkeleg føler og sansar. Diktinga hennar er ofte musikalsk og rik på klang og går djupt inn i dei store spørsmåla:
kva er vel eit menneske skuggen av ein engel eller eit lengselsrop etter samklang mellom sjeler?
Kareva har vore nominert til nobelprisen i litteratur og er stadig ein av Estlands viktigaste poetar. Dikta hennar er omsett til mange språk, nokre også til norsk.
*
Litteraturprogrammet rommar i tillegg kortare møter. Ted Granlund er på plass med poesibilen og fortel om det prosjektet.
Og meir litteratur blir det søndag:
Søndag klokka 11.00 blir det litteraturprogram for barn: då presenterer Veronika Kivsilla si barnebok «Adam si eiga øy» i spesiallaga norsk utgåve for høvet.
Søndag klokka 12.30 blir det mogleg å høyre fleire av poetane under open himmel – då blir det lyrisk program med Øyvind Rangøy med venner, der vi også kan vente oss dikt frå Peter og Doris saman med Endre Ruset, Veronika Kivisilla og Ted Granlund.
Arrangementa er ein del av Kulturhelga Havglimt: https://www.facebook.com/events/1853775808821072
Litteraturprogrammet er arrangert av Rangøya internasjonale kultursenter i samarbeid med Norsk forfattersentrum.
Barneboka «Adam si eiga øy» av estiske Veronika Kivisilla er spesialutgitt på norsk for kulturhelga. Når Adam blir med mamma på stranda, finn han ei heil øy å utforske. Og kanskje finn han si heilt eiga øy når han blir stor også?
Dei flotte illustrasjonane av Kadri Roosi gjer øya heilt levande for oss. Ta med heile familien og møt forfattaren i samtale med Veronica frå Vevang, saman med Angelika frå Estland og Ung Husflid. Det blir pannekaker og saft – og utforsking av eigne øyer med eigne sansar og eigne hender.
MS «Framstig» var sidan bygginga i 1914 både fiske-, passasjer- og føringsbåt før i havarerte på Bud. Men historia var ikkje over: i 1979 var båten restaurert og rigga som galeas – og brørne Svein og Kåre flem gjennomførte ei jordomsegling.
På Kulturhelga Havglimt møter vi ikkje berre Svein Flem – vi får også sjå ein forsmak på «Draumen om Sydhavet», eit filmprosjekt under utvikling. Og ikkje minst: vi får sjå sjølve båten.
Å vere øy er å vere nær naturen. Kulturhelga er stolt av å kunne vise den nye norske kinodokumentaren «Skal hlise fra naturen» der filmskaparen Asgeir Helgestad ser på naturtilstanden i heimlandetNoreg, der han har fotografert i heile sitt liv. Frå bienes summande liv i blomsterenga, til villreinen på høgfjellet og lundefuglane ved kysten – Helgestad viser det vakre i ein truga natur og ser etter grunnane til at naturen er i tilbakegang. Filmen er ein personleg hyllest til naturen – ei historie om kor sterk og sårbar han er, om forholdet mellom dei små og dei store og om vår reigen relasjon til alle vi deler planeten med.
Berit Kippernes er fridykkar – med kamera. Kva er fridykking og kvifor halde på med det?Laurdag 30. august får vi høyre henne fortelje meir om sin fantastiske hobby. Og ikkje berre høyre – vi får sjå det også!
Diktet Nordmannen – meir kjent som Mellom bakkar og berg utmed havet og også kalla «kystens nasjonalsong» – vart først utgitt i Symra i 1863. Det over 160 år gamle diktet av Ivar Aasen, i dag mest kjent som song med melodi av Ludvig Mathias Lindeman, betyr framleis mykje også for oss kystbuarar.
Livet på ei øy er nettopp eit liv mellom bakkar og berg utmed havet. I sitt kåseri under kulturhelga 2025 tek John Harry Kvalshaug utgangspunkt i dette diktet som ei ramme rundt forteljingar om yrkesliv, skule, samferdsel og heile kystlivet – og også kva kysten har betydd og framleis betyr for velstanden i heile landet.
